Facebooklike

OM KERAMIKK

dreieskive

Materialet  
Alt som framstilles av brent leire kalles keramikk. Vaskeservanter, fliser, murstein, kopper og kar, porselensfigurer o.s.v. er keramikk.
Keramikkprodukter kan inndeles i terrakotta, raku, leirgods, fajanse, steingods og porselen.
Terrakotta, raku, leirgods og fajanse brennes ved temperaturer mellom ca 900 og 1200 grader. Steingods og porselen mellom ca 1200 og 1400 grader. Steingods og porselen sintrer under brenningen - dvs smelter sammen så godset blir vanntett også uten glasur. Høytbrent keramikk blir mer solid enn lavtbrent. 

Leirgods                                                  
De mest alminnelige leirgodstypenene er blåleire og rødleire, men leirgods finnes også som hvit- og sortleire.
Leirgods blir brent fra 900-1100 grader, felles for alle leirgods typer er, at de ikke er vanntette. Grunnen er, at leirgods ikke ”smelter” sammen når det blir brent, som steingods gjør.
Ønsker man en vanntett leirgods, skal man glaserer og brenne dem en gang til.
Ting i leirgods er ikke anvendelig til utendørs bruk. Det risikerer å sprekke ved frysepunktet, fordi vannet kan trenge inn og fryser.

Blåleire
Blåleire har gjennom århundreder vært pottemakerens favorittleire, leiren er lett og finnes i store mengder bla i Danmark.
Leiren har fått sin farge fordi den er blålig, men når det blir brent, får det en gulig farge. Leiren inneholder store mengder kalk, og lavt innhold av jern som gjør at den får den gulige fargen 

Rødleire
Rødleire er som blåleire ofte brukt av pottemakere. Leiren har mange rødlig farger før den blir brent, etter brenning får det den rødlige fargen som skyldes stort innhold av jern.

Prosessen
Når leiren er våt kan den formes for hånd, ved hjelp av dreieskive eller ved å bruke ulike former. Nydreide gjenstander tørkes først til de er «lærharde».
Når vannet tørkes ut av leira krymper keramikkgjenstanden, ofte kan leira krympe 10-15%. Gjenstander som er satt sammen av flere deler må tørke sakte under plast slik at krympingen skjer langsomt og så jevnt som mulig.
Keramikken kan gis farge på flere måter; enten ved å bruke ulike glasurer, ved rakubrenning eller ved at det legges på «begitning». Begitning er flytende leire med farge som påføres mens leiren er fuktig.

All keramikk må råbrennes for å tåle glasering. Før råbrenningen må leiren være fullstendig knusktørr, ellers kommer den til å sprekke. Ovnen varmes langsomt opp og kjøles sakte ned igjen. Hele prosessen tar ofte mer enn et døgn, men i moderne ovner kan dette automatiseres slik at keramikeren ikke behøver å være til stede.
Råbrent keramikk er porøs slik at glasuren får godt feste og kan trenge inn i godset.
Det finnes en mengde ulike glasurer med vidt forskjellige egenskaper.
De råbrente gjenstandene kan dyppes i tyntflytende glasur eller glasuren kan males på med pensel. Glasuren legger seg på overflaten og tørker til et pulverlag.Glasurbrenning krever langt større omtanke en den rene råbrenningen. Ulike kombinasjoner av glasurer, leire og temperatur kan gi vidt forskjellige resultat. Selv en temperaturforskjell på et par grader kan få store konsekvenser for sluttresultatet. Gjenstandenes plassering i ovnen, avstander til varmekildene og temperatursprang må tas hensyn til. Gjenstandene plasseres ved hjelp av spesielle støtter og ovnsplater.
De vanligste leirgodsglasurene brennes ved temperaturer rundt 1000°C. Dersom temperaturen kommer over 1050°C kan enkelte typer leirgods smelte, men det finnes en rekke leirekvaliteter som tåler høyere temperatur. Porselen kan for eksempel brennes på temperaturer opp mot 1300°C. Keramikeren må vite mye om de ulike materialenes fysiske og kjemiske egenskaper, men prøving og feiling er en del av hverdagen.